Lav økning i avgangsalder fra arbeidslivet i Norge

I en ny rapport om avgangsalder fra arbeidslivet i Norden og Estland skiller Norge seg ut med særlig lav økning i avgangsalderen det siste tiåret, til tross for pensjonsreformen. Det viser en ny nordisk rapport som den finske Pensionsskyddscentralen har utarbeidet i samarbeid med NAV og pensjonsmyndighetene i Norden og i Estland. Islendinger jobber lengst, med en avgangsalder på 67 år i 2020. I Estland er gjennomsnittlig avgangsalder 65,7 år, og Norge og Sverige kommer like bak med 65,2 år. I Danmark er avgangsalderen fra arbeidslivet 64,5 år og Finland ligger sist med 63,8 år.

I Norge har økningen i avgangsalder stagnert

Den største økningen i avgangsalder siden 2011 finner vi i Estland og Danmark, med henholdsvis på 2,1 og 1,8 år. I Norge var økningen på 0,7 år, og avgangsalderen har stagnert siden rundt 2016. Bare Island har lavere økning, og Island er også eneste land uten økning i avgangsalder det siste tiåret. Her har avgangsalderen ligget konstant høyt rundt 67 år. Alle de nordiske landene har for øvrig høyere avgangsalder enn gjennomsnittet for EU.

– Aldringen av befolkningen i Norge ser ut til å bli sterkere enn antatt. Økt avgangsalder er helt nødvendig for å sikre gode og bærekraftige pensjoner, sier avdelingsdirektør i NAV, Ole Christian Lien.

Han tror den store mangelen på arbeidskraft vi har nå kan gi økt avgangsalder fordi seniorenes kompetanse er etterspurt, men at det på lengre sikt vil være behov for å se på regelverket for alderspensjon. Han viser til at Pensjonsutvalget skal vurdere nettopp dette i utredningen som kommer 16. juni.

– Både Sverige, Danmark, Finland og Estland har allerede økt den nedre aldersgrensen for å ta ut alderspensjon, sier Lien.

Pensjonsutvalget skal gi anbefalinger om mulige tilsvarende endringer også i Norge. I tillegg er det allerede vedtatt en reform av offentlig AFP fra 2025 som vil gjøre det mer attraktivt å jobbe lenger i offentlig sektor.

Avgangsalder for en 50-åring i Norden, Estland og EU

Lav pensjoneringsalder i Norge etter pensjonsreformen

Mens avgangsalder måler alderen når man trer ut av arbeidslivet, måler pensjoneringsalder alderen ved uttak av enten uføretrygd, AFP eller alderspensjon, uavhengig av om man fortsetter i arbeid. Sverige har den høyeste pensjoneringsalderen i Norden med 64,9 år, etterfulgt av Danmark og Island. I Norge var pensjoneringsalderen 63,4 år i 2020.

– Pensjonsreformen i 2011 førte til at det ble vanlig å ta ut alderspensjon fra 62 år og samtidig fortsette i arbeid. Dermed sank pensjoneringsalderen i Norge, selv om avgangsalderen fra arbeidslivet økte. Det er mer vanlig i Norge enn i andre land å fortsette i jobb etter uttak av alderspensjon, sier Lien.

Pensjoneringsalder for en 50-åring i Norden og Estland

Lav pensjoneringsalder og høy forventet levealder gjør at antall forventede år med alderspensjon i Norge er 21,4. Det inkluderer år med en kombinasjon av jobb og pensjon. Antall år etter full avgang fra arbeidslivet er rundt 2 år kortere (19,1 år). Færrest år etter avgang fra arbeidslivet finner vi i Estland, som har høy avgangsalder og relativt kort forventet levealder (15,2 år).

Se hele rapporten Expected effective retirement age and exit age in the Nordic countries and Estonia