Markedskommentar desember 2024

2024 ble nok et godt år for finansmarkedene med solid avkastning for aksjer og selskapsobligasjoner. De store, amerikanske teknologiaksjene ledet an nok en gang. De største selskapenes store vekting i indeksene gjorde at Nasdaq, S&P500 og verdensindeksen (MSCI World) gikk spesielt godt. Nvidia var opp 171 % for året, og markedsverdien av aksjen er nå verdens største.

I Norden var avkastningen mer avmålt. Norge ledet an foran Sverige, mens Finland og Danmark var ned for året der den danske tungvekter Novo Nordisk hadde en svak avslutning på året. Teknologisektoren oppnådde sterkest avkastning i Norden (MSCI Nordic) i 2024 etter at store selskaper som Nokia og Ericsson var opp 44-45 %. Kommunikasjonstjenester (blant annet Schibsted) og finans gjorde det også godt, mens syklisk konsum, helse og spesielt energi gjorde det svakest.

På Oslo Børs sto Kongsberg Gruppen og Schibsted for en stor del av avkastningen, mens Orkla og Storebrand også hadde pen avkastning. Sykliske industriselskaper hadde gjennomgående svak utvikling. Blant energi, oljeservice og shipping var det store forskjeller i kursutvikling mellom selskapene i samme sektor.

Økonomiske nøkkeltall viste et noe blandet bilde i 2024. Mens vi har sett tydelige svakhetstegn i Kina, eurosonen og Sverige, så har USA holdt seg sterkt. Global BNP-vekst ventes å komme inn i overkant av 3 %, omtrent som i fjor, mens den globale innkjøpssjefsindeksen ligger rundt 53 ved utgangen av året, over nøytralnivået på 50. I EU er PMI’ene under nøytralnivået med Tyskland og Frankrike blant de svakeste. I USA er det tjenestesektoren som leder PMI’en over trend. I Kina har utviklingen vært svak med frykt for deflatorisk resesjon. Myndighetene annonserte betydelige stimulansetiltak i høst, men kommentatorer spekulerer i om disse er store nok.

Hovedtyngden av sentralbanker i den vestlige verden startet å kutte styringsrentene på grunn av at konsumprisindeksene nærmer seg inflasjonsmålene. Store statlige amerikanske gjeldsforpliktelser, som ikke tåler en for høy rente, en sterk dollar, som gjør det vanskeligere for internasjonale dollarlåntakere å betjene sin gjeld, og en svakt oppadgående trend i arbeidsledigheten har nok bidratt til at Fed har kuttet tidligere enn de innenriksøkonomiske signalene skulle tilsi. Etter at den amerikanske sentralbanken (Fed) kuttet styringsrenten ytterligere 25 bp i desember så har de totalt i 2024 kuttet med 1 %-poeng til 4,25 %-4,50 %. Feds dot plot viser to kutt i 2025, ned fra fire i september. Markedet priser inn ett til to kutt i 2025.

Finanspolitisk så er retningen også stimulerende i USA. Det amerikanske budsjettunderskuddet som andel av BNP har tidligere kun vært større under den store depresjonen på 30-tallet, under (og etter) finanskrisen (2009) og under Covid-19 (2020).

Med svake økonomiske nøkkeltall kuttet den europeiske sentralbanken (ECB) nye 25 bp i desember og har kuttet renten med 1 %-poeng til 3,0 % i 2024. ECB signaliserer sterkt videre kutt i 2025 og markedet venter nå mer enn 1 % kutt. I Sverige har Riksbanken totalt i 2024 kuttet hele 1,5 %, men venter nå kun ett kutt til i 2025.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,5 % gjennom året ettersom kjerne-KPI har holdt seg over målet, kronen har vært svak og arbeidsmarkedet har holdt seg stramt. Norges Bank signaliserte på desembermøtet ett første rentekutt i mars og ytterligere to kutt i 2025. Markedet priser inn tre til fire kutt i 2025. Den norske kronen svekket seg videre mot USD, EUR, handelsvektet og edle metaller i 2024.

Lange statsrenter steg i 2024 etter en betydelig økning i fjerde kvartal. Spesielt sterk oppgang var det i USA der KPI-tall, Feds mer haukete retorikk og valget av Trump som president, var med på å påvirke. Med nedgangen i styringsrentene har det gjort at rentekurvene har flatet seg ut den siste tiden etter å ha ligget inverterte i lengre tid.

Nordiske kredittmarkeder utviklet seg sterkt også i 2024. DNB Markets’ nordiske høyrenteindeks (NOK) var opp 12 % for året etter 0,7 % oppgang i desember. Relativt høye pengemarkedsrenter og fall i kredittpåslaget med -193 bp bidro til den sterke avkastningen. Eiendom, olje og gass var positive bidragsytere. Eiendom, som hadde svake år under renteoppgangen i 2022 og 2023, ble hjulpet fram av betydelige rentekutt fra Riksbanken. Finans, oljeservice og shipping leverte svakere enn gjennomsnittet. Avkastningen til internasjonale høyrenteobligasjoner var også god i 2024 med 8 % avkastning for både amerikanske og europeiske. Avkastningen ble hjulpet fram av fall i kredittpåslagene med -36 bp i USA og -72 bp i Europa.

Blant råvarene var olje og matråvarer svake mens edle metaller og jernmalm hadde et sterkt år. Oljeprisen (brent USD) falt tilbake –5 % i 2024, med svakhet spesielt i høst. Likevel var den gjennomsnittlige oljeprisen i 2024 kun –2 % lavere enn i 2023. Prisutviklingen ble negativt påvirket av en betydelig oppbremsing i etterspørselen år-over-år, der spesielt kinesisk etterspørsel var svak. Dette ble delvis veiet opp av en svakere enn ventet tilbudsside etter at OPEC+ utsatte produksjonsøkningene tre ganger for å beskytte prisen, samt at både amerikansk skiferproduksjonen og ikke-OPEC+ land viste lavere produksjonsvekst enn forventet på starten av året. Mens oljemarkedet så langt ikke har vært påvirket av presidentskiftet i USA så kan det tenkes at Trumps tiltredelse kan lede til endringer i det geopolitiske bildet, som kan påvirke oljeprisen i 2025.

Etter bunnen i februar viste europeiske gasspriser en kraftig oppgang resten av året. Fra en mild vinter og overskuddsbalanse i begynnelsen av året, så ble det europeiske markedet påvirket positivt av det internasjonale markedet der forsinkelser i produksjonen førte til svak tilbudsvekst og framvoksende økonomier viste sterk etterspørsel.

Blant basemetallene så var jernmalm videre betydelig opp i 2024 etter kinesiske stimulansetiltak mot eiendomssektoren og operasjonelle utfordringer blant gruveselskaper. Kobber og aluminium var omtrent uendret, mens sink var opp for året. Innsatsfaktorer til matproduksjon – ris, soyabønner og mais – var, som i 2023, alle ned for året etter at produksjonen var sterkere enn forventet. Edle metaller hadde enda et sterkt år som følge av uro over amerikansk statsgjeld og ikke-vestlige lands økte appetitt.