Månedskommentar Mars 2023

Banktrøbbel ga en blandet børsmåned. Fondsindeksen på Oslo Børs falt med -3,2 %, mens den nordiske VINX indeksen målt i norske kroner steg med 3,4 %. Sektorene finans, eiendom og energi hadde en svak måned i Norden, mens helse og konsumvarer gjorde det bra. Rentefall ga kursoppgang for teknologiaksjer i USA. Nasdaq-indeksen steg med hele 6,7%. 

I mars gikk amerikanske Silicon Valley Bank overende, en spesialbank for teknologibransjen og venture miljøet i Silicon Valley. Renteoppgangen ga SVB store tap på sin beholdning av statsobligasjoner. Dette var skjult i regnskapet, hvor beholdningen ikke førtes til virkelig verdi, men som hold-til-forfall. I tillegg hadde SVB stor eksponering mot pre-IPO teknologiselskaper, hvor verdiene har svekket seg. SVB hadde også en stor andel av sine innskudd fra store innskytere, som typisk er mer flyktige enn innskudd fra personkunder. En feilet kapitalinnhenting førte til bekymring blant innskytere og et «bank run», hvor mange av bankens kunder tok ut sine penger. Den 10. mars måtte banken stenges og tas over av det amerikanske banksikringsfondet, FDIC. SVB ble den nest største bankkollapsen i USAs historie. Med eiendeler på 212 milliarder dollar var SVB før nedleggelsen den 16. største banken i USA. To dager senere ble også Signature Bank stengt, en krypto-fokusert bank med eiendeler på 118 milliarder dollar. 

Den plutselige kollapsen av SVB førte til betydelig utgang av innskudd fra amerikanske regionbanker. Alternativet til bankinnskudd er korte statsobligasjoner, som både gir en høyere rente og full sikkerhet fra Staten (i motsetning til bankinnskudd, som kun er forsikret opp til 250 tusen dollar). Amerikanske regionbanker stupte på børsen.  

For å hindre ytterligere panikk gikk sentralbanken FED, banksikringsfondet FDIC, og finansdepartementet US Treasury sammen og garanterte for alle innskudd i SVB og Signature Bank. Eventuelle tap skal dekkes av en avgift på banksektoren. FED etablerte også en fasilitet hvor bankene kan låne i sentralbanken mot sin beholdning av statsobligasjoner til pari kurs, selv om virkelig verdi er lavere.  

Frykt i det globale bankvesenet førte til økt press på svake aktører. Credit Suisse har lenge slitt med feilet trading, sur derivateksponering og svak lønnsomhet. Banken har vært involvert i flere skandaler, inkludert skatteunndragelse, regnskapsskandaler, CEO fratredelse, og store tap i kollapsen av hedgefondet Archegos Capital. Sveitsiske banker har også mistet sitt fortrinn rundt hemmelighold; i 2018 ble bankene pålagt å dele kontodata relatert til skatteunndragelse. Svak finansiell utvikling har over tid ledet til store tap av innskudd for Credit Suisse. 

I midten av mars uttalte Credit Suisse’ største eier, den saudiske nasjonalbanken, at den ikke ville bidra i en ny kapitalinnhenting. I etterkant måtte den sveitsiske nasjonalbanken bidra med betydelig likviditet til banken. Den 19. mars kom melding om at Credit Suisse blir sammenslått med Sveits’ største bank UBS. Dette er i praksis en tvangssammenslåing i regi av den sveitsiske regjeringen og sentralbanken. 

Fondsobligasjonene taper alt i Credit Suisse, mens noe av egenkapitalen reddes. Dette er spesielt, ettersom egenkapital står foran tier-1 obligasjoner i kapitalstrukturen. Men, ordlyden i obligasjonsdokumentasjonen åpner for tap når banken må reddes av myndighetene. Fondsobligasjoner på til sammen 17 milliarder dollar nulles. Egenkapitaleierne i Credit Suisse får oppgjør i UBS-aksjer med et bytteforhold som innebar et 60% tap sammenlignet med børskurs. Tap for AT1 obligasjoner er kontroversielt. Regulatoriske myndigheter i EU rykket ut med melding om at deres resolusjonsmekanisme, i motsetning til i Sveits, innebærer at all egenkapitalen skal tapes før AT1 obligasjoner bærer tap.  

I mars økte rentemarginene for bankobligasjoner, særlig på fondsobligasjoner og særlig for banker som oppfattes som svake i USA og Europa. Nordiske banker ble også påvirket. Fondsobligasjoner denominert i norske kroner har den siste tiden spreadet ut med cirka 30 basispunkter. Det er også økte priser på konkursforsikring for banker som oppleves som svake i Europa og USA, for eksempel gjennom Credit Default Swaps. DNBs nordiske High Yield indeks var marginalt ned i mars (-0.05%).  

Pengeflyt inn i statsobligasjoner førte til fallende statsrenter. Amerikansk 2-årig statsrente falt fra 4,8% til 4,0% i mars, mens 10-årig statsrente falt fra 3,9% til 3,5%. Selv om bevegelsen var kraftig, er statsrentene bare tilbake på nivå fra utgangen av januar. 

Tross trøbbel i banksektoren hevet flere sentralbanker renten. FED i USA økte med 25 basispunkter til 4,75-5,0%. FEDs var likevel forsiktige i sin formulering rundt videre renteoppgang, noe som ledet til spekulasjoner om at renteoppgangen i stor grad er bak oss: «Some additional policy firming may be appropriate». ECB hevet renten med 50 bp til 3,0%. ECB var også litt mer tilbakeholden i sin kommunikasjon, men indikerte fremdeles rentehevinger fremover. Norges Bank hevet renten med 25 bp til 3,0% og skriver at dersom det går det som banken nå tror, settes styringsrenten videre opp i mai. 

Oljeprisen falt kraftig i forbindelse med banktrøbbelet, delvis på en forventning om svakere makroøkonomisk utvikling. Det ble også rapportert høye produksjonstall fra Russland og svake forbrukstall fra Kina. Oljeprisen er også inne i en sesongmessig svakere periode, men hentet seg noe inn mot slutten av måneden. Brent-oljen var ned fra 83 til 80 dollar per fat i mars. Energi-aksjer hadde en svak måned.  

Andre råvarer viste blandet utvikling i mars. Norske kroner svekket seg mye mot amerikanske dollar og euro i første del av mars, men hentet inn noe av fallet og endte henholdsvis 1% og 3% svakere mot USD og EUR. Børsene i Kina hadde sterk utvikling fra november til januar grunnet gjenåpning etter korona, men har siden hatt svakere utvikling. CSI 300 indeksen som følger aksjer listet i Shanghai og Shenzen, var ned -0,5% i mars. 

Latest news

  1. Arctic Asset Management -

    Markedskommentar November 2023

    Lange statsrenter falt kraftig i november; en reversering fra sterk oppgang i september og oktober. Dette ga en rotasjon i det norske og nordiske aksjemarkedet mot mer rentesensitive selskaper og sektorer, som eiendom, syklisk konsum, vekstselskaper og kvalitetsselskaper med høyere prisingsmultipler enn markedet.

  2. Arctic Asset Management -

    Markedskommentar Oktober 2023

    Geopolitisk uro i Midtøsten preget nyhetsbildet i oktober, men markedsutviklingen kan antakelig forklares vel så mye av økte langrenter i USA, der aksjer og eiendom stadig får en høyere alternativavkastning å måle seg mot. Det nordiske aksjemarkedet steg marginalt (i NOK) under måneden mens Oslo Børs fondsindeks, S&P 500 (i USD) og verdensindeksen falt tilbake.

  3. Arctic Asset Management -

    Multibillion dollar deal for antibody-drug conjugates

    Late October 19, the Japanese pharmaceutical company Daiichi Sankyo and US based Merck, both holdings in Arctic Aurora LifeScience, announced a licensing and co-development agreement for three of Daiichi’s drug candidates. The transactional details reveal one of the most value-rich collaboration agreements in the industry’s history. Daiichi will receive a USD 4bn upfront cash payment from Merck and potentially an additional USD 1.5 billion in the next 12-24 months pending development progression of two the drugs. In addition, each drug comes with USD 5.5bn commercial milestones or potentially USD 16.5 billion in aggregate. Except for Merck taking a lion share of initial R&D costs, the companies will then split global expenses and profits equally between them apart from Japan where Daiichi retains all rights.

  4. Arctic Asset Management -

    Arctic Midt i Måneden - Fullt trøkk på renter

    Ser vi rentetoppen, eller er det den klassiske «toppen før toppen» vi skimter? – og hvilke investeringsgrep kan man ta for å tjene mest mulig på høye renter, lengst mulig?

    Det er fullt trøkk når Albert Collett får besøk i studio av Stein Bruun, sjeføkonom i Arctic Securities, og Trond Tømmerås, renteforvalter i Arctic Asset Management.

  5. Arctic Asset Management -

    Markedskommentar september 2023

    Historisk er september svakeste måned i aksjemarkedet, og denne måneden var intet unntak. Nordiske VINX benchmark falt med -1,7 % (målt i NOK), MSCI World falt med -4,4 %, og amerikanske S&P 500 falt med -4,9 %. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med +2,8 % og nådde ny ‘all-time high’, løftet av aksjer innen olje og energi. Blant sektorene i Norden var energi og kommunikasjonstjenester inkludert telekom på topp, mens kraftforsyning og eiendom kom på bunn. I USA var tema i markedet bl.a. renteoppgang, streik ved bilfabrikkene, og budsjettforhandlinger.