Månedskommentar Januar 2023
Januar ble en sterk børsmåned. Fondsindeksen på Oslo Børs steg med 3,0 %, mens den nordiske VINX indeksen steg med 5,5 %. «Risk-on» løftet en del sektorer som falt i 2022, for eksempel steg den teknologi-tunge Nasdaq indeksen i USA med 10,7 %. I Norden ble beste sektorer de som falt mest i 2022, som eiendom, syklisk konsum og kommunikasjonstjenester. Helse og energi, som var beste sektorer i 2022, gjorde det relativt sett svakere i januar.
Gjenåpning i Kina ga oppgang for aksjer og råvarer. I januar løftet Kina nær alle sine koronarelaterte restriksjoner, inkludert begrensninger på internasjonal reise. CSI 300 indeksen som følger aksjer listet i Shanghai og Shenzen steg med 7,4 %, mens Hang Seng indeksen i Hong-Kong steg med 10,3 %. Kina-sensitive råvarer som kobber og aluminium steg med henholdsvis 10 % og 11 %. Kinesiske aksjer hadde mindre-avkastning mot verdensindeksen i både 2021 og 2022 bl.a. grunnet fallende BNP-vekst, vedvarende koronarestriksjoner, regulatoriske inngrep mot bestemte sektorer, og oppfattet geopolitisk risiko.
Resultatsesongen har startet på den svake siden. Selv om den absolutte lønnsomheten er god blant Nordiske selskaper, bærer de første rapportene bud om økte kostnader. Det er særlig selskapenes marginer og marginutsikter som skuffer i forhold til forventningene. Så langt har ordreinntaket også skuffet i forhold til konsensus.
Kredittmarkedene startet 2023 sterkt. DNBs Nordiske høyrenteindeks steg med 1,6% i januar. I Europa og USA var utviklingen enda bedre med en oppgang på 3-4 %, drevet av inngang i kredittmarginer og fallende langrenter. Det var inngang i kredittpåslagene for høyrente med 60 basispunkter i Europa og 54 basispunkter i USA. Norske kroner svekket seg i januar med 1,9 % mot dollar og 3,4 % mot euro, til tross for bedre markedsklima med stigende aksjemarkeder og lavere kredittpåslag.
Lange renter falt mens korte renter steg i januar. 3-måneders rente i Europa og Sverige steg med henholdsvis 35 og 25 basispunkter, mens oppgangen kun var marginal i Norge og i USA. De siste månedene er det særlig den europeiske sentralbanken ECB som har overrasket med haukete kommunikasjon. I Sverige forventes også videre renteoppgang, drevet av sterk inflasjon på 10,2% år/år i desember. Norges Bank og FED i USA nærmer seg derimot toppen av den kommuniserte rentebanen. Lange statsrenter falt i januar. For eksempel falt 10-årig amerikansk statsrente med 37 basispunkter til 3,51 %.
Naturgassprisen i Europa fortsatte ned i januar. En varm vinter og høy lagerfylling har gitt spot gasspriser som nå er lavere enn før Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Oljeprisen var derimot lite endret, ned 1,4 dollar per fat til 84,5 dollar. Mens metallprisene fikk seg et løft på Kinas gjenåpning, var matvareprisene relativt flate i januar.
Januar ble en sterk børsmåned. Fondsindeksen på Oslo Børs steg med 3,0 %, mens den nordiske VINX indeksen steg med 5,5 %. «Risk-on» løftet en del sektorer som falt i 2022, for eksempel steg den teknologi-tunge Nasdaq indeksen i USA med 10,7 %. I Norden ble beste sektorer de som falt mest i 2022, som eiendom, syklisk konsum og kommunikasjonstjenester. Helse og energi, som var beste sektorer i 2022, gjorde det relativt sett svakere i januar.
Gjenåpning i Kina ga oppgang for aksjer og råvarer. I januar løftet Kina nær alle sine koronarelaterte restriksjoner, inkludert begrensninger på internasjonal reise. CSI 300 indeksen som følger aksjer listet i Shanghai og Shenzen steg med 7,4 %, mens Hang Seng indeksen i Hong-Kong steg med 10,3 %. Kina-sensitive råvarer som kobber og aluminium steg med henholdsvis 10 % og 11 %. Kinesiske aksjer hadde mindre-avkastning mot verdensindeksen i både 2021 og 2022 bl.a. grunnet fallende BNP-vekst, vedvarende koronarestriksjoner, regulatoriske inngrep mot bestemte sektorer, og oppfattet geopolitisk risiko.
Resultatsesongen har startet på den svake siden. Selv om den absolutte lønnsomheten er god blant Nordiske selskaper, bærer de første rapportene bud om økte kostnader. Det er særlig selskapenes marginer og marginutsikter som skuffer i forhold til forventningene. Så langt har ordreinntaket også skuffet i forhold til konsensus.
Kredittmarkedene startet 2023 sterkt. DNBs Nordiske høyrenteindeks steg med 1,6% i januar. I Europa og USA var utviklingen enda bedre med en oppgang på 3-4 %, drevet av inngang i kredittmarginer og fallende langrenter. Det var inngang i kredittpåslagene for høyrente med 60 basispunkter i Europa og 54 basispunkter i USA. Norske kroner svekket seg i januar med 1,9 % mot dollar og 3,4 % mot euro, til tross for bedre markedsklima med stigende aksjemarkeder og lavere kredittpåslag.
Lange renter falt mens korte renter steg i januar. 3-måneders rente i Europa og Sverige steg med henholdsvis 35 og 25 basispunkter, mens oppgangen kun var marginal i Norge og i USA. De siste månedene er det særlig den europeiske sentralbanken ECB som har overrasket med haukete kommunikasjon. I Sverige forventes også videre renteoppgang, drevet av sterk inflasjon på 10,2% år/år i desember. Norges Bank og FED i USA nærmer seg derimot toppen av den kommuniserte rentebanen. Lange statsrenter falt i januar. For eksempel falt 10-årig amerikansk statsrente med 37 basispunkter til 3,51 %.
Naturgassprisen i Europa fortsatte ned i januar. En varm vinter og høy lagerfylling har gitt spot gasspriser som nå er lavere enn før Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Oljeprisen var derimot lite endret, ned 1,4 dollar per fat til 84,5 dollar. Mens metallprisene fikk seg et løft på Kinas gjenåpning, var matvareprisene relativt flate i januar.
Latest news
Arctic Asset Management - What has caused the recent volatility in the healthcare sector?
Arctic Aurora LifeScience's CIO, Ulrica Slåne Bjerke, and portfolio manager, Daniel Bolanowski, share their thoughts on what caused the sector's bumpy ride in April and the first few days of May.
Arctic Asset Management - Markedskommentar april 2025
Nyhetsbildet i april var preget av sterke utspill fra president Trump der hans ‘Liberation Day’ tariff-annonseringer 2. april skapte ekstreme svingninger i finansmarkedene de påfølgende dagene.
Arctic Asset Management - Arctic Midt i Måneden - Liberation day - Når volatiliteten blir en mulighet
April har vært preget av nye tolltiltak fra USA, geopolitisk uro og uvanlig høy volatilitet i både aksje- og rentemarkedene. I denne episoden av Arctic Midt i Måneden får du innsikt i hva som rører seg i markedet – og hvordan vi håndterer det i våre porteføljer.
Arctic Asset Management - Markedskommentar mars 2025
Oslo Børs trosset svak global utvikling
Til tross for en svak måned på de globale børsene, steg den norske fondsindeksen OSEFX med 1,3 % i mars. Til sammenligning falt den amerikanske S&P 500-indeksen med 5,8 % målt i USD. Den globale aksjeindeksen MSCI World falt med 10,8 % målt i norske kroner, og med 4,6 % målt i USD. Den nordiske VINX Benchmark-indeksen (i NOK) falt med 10,5 %, i stor grad som følge av en kursnedgang på 27 % for Novo Nordisk.
Arctic Asset Management - Arctic Midt i Måneden - Ny markedsvirkelighet krever selektive valg – og spesialister med global rekkevidde. Velkommen til Arctic Global Select!
Forvalter Tone Varmann og Anders Engebretsen er i studio med investeringsdirektør Albert Collett der de forteller om det nye, globale aksjefondet Arctic Global Select.
I en verden der deler av aksjemarkedet er rekordhøyt priset, mens andre segmenter ligger under radaren, spør vi: Hvordan navigerer man som investor i dette landskapet? Svaret, ifølge Varmann og Engebretsen, ligger i å være godt diversifisert men likevel selektiv — og å kunne gå dit markedet ikke ser.
Arctic Asset Management - Markedskommentar februar 2025
Nyhetsbildet i februar ble spesielt preget av sterke utspill fra president Trump der de største temaene med europeiske øyne har vært om handelspolitikk og krigen i Ukraina. Konsekvensene av Trumps politikk, med påfølgende 2. og 3. hånds implikasjoner, er vanskelige å spå så det har først og fremst skapt økt usikkerhet, men det er liten tvil om at Trump signaliserer en ‘USA first’ politikk der amerikansk middelklasse skal styrkes gjennom økt innenlands produksjon og bedring i statsfinansene.