Månedskommentar Januar 2023

Januar ble en sterk børsmåned. Fondsindeksen på Oslo Børs steg med 3,0 %, mens den nordiske VINX indeksen steg med 5,5 %. «Risk-on» løftet en del sektorer som falt i 2022, for eksempel steg den teknologi-tunge Nasdaq indeksen i USA med 10,7 %. I Norden ble beste sektorer de som falt mest i 2022, som eiendom, syklisk konsum og kommunikasjonstjenester. Helse og energi, som var beste sektorer i 2022, gjorde det relativt sett svakere i januar.

Gjenåpning i Kina ga oppgang for aksjer og råvarer. I januar løftet Kina nær alle sine koronarelaterte restriksjoner, inkludert begrensninger på internasjonal reise. CSI 300 indeksen som følger aksjer listet i Shanghai og Shenzen steg med 7,4 %, mens Hang Seng indeksen i Hong-Kong steg med 10,3 %. Kina-sensitive råvarer som kobber og aluminium steg med henholdsvis 10 % og 11 %. Kinesiske aksjer hadde mindre-avkastning mot verdensindeksen i både 2021 og 2022 bl.a. grunnet fallende BNP-vekst, vedvarende koronarestriksjoner, regulatoriske inngrep mot bestemte sektorer, og oppfattet geopolitisk risiko.

Resultatsesongen har startet på den svake siden. Selv om den absolutte lønnsomheten er god blant Nordiske selskaper, bærer de første rapportene bud om økte kostnader. Det er særlig selskapenes marginer og marginutsikter som skuffer i forhold til forventningene. Så langt har ordreinntaket også skuffet i forhold til konsensus.

Kredittmarkedene startet 2023 sterkt. DNBs Nordiske høyrenteindeks steg med 1,6% i januar. I Europa og USA var utviklingen enda bedre med en oppgang på 3-4 %, drevet av inngang i kredittmarginer og fallende langrenter. Det var inngang i kredittpåslagene for høyrente med 60 basispunkter i Europa og 54 basispunkter i USA. Norske kroner svekket seg i januar med 1,9 % mot dollar og 3,4 % mot euro, til tross for bedre markedsklima med stigende aksjemarkeder og lavere kredittpåslag.

Lange renter falt mens korte renter steg i januar. 3-måneders rente i Europa og Sverige steg med henholdsvis 35 og 25 basispunkter, mens oppgangen kun var marginal i Norge og i USA. De siste månedene er det særlig den europeiske sentralbanken ECB som har overrasket med haukete kommunikasjon. I Sverige forventes også videre renteoppgang, drevet av sterk inflasjon på 10,2% år/år i desember. Norges Bank og FED i USA nærmer seg derimot toppen av den kommuniserte rentebanen. Lange statsrenter falt i januar. For eksempel falt 10-årig amerikansk statsrente med 37 basispunkter til 3,51 %.

Naturgassprisen i Europa fortsatte ned i januar. En varm vinter og høy lagerfylling har gitt spot gasspriser som nå er lavere enn før Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Oljeprisen var derimot lite endret, ned 1,4 dollar per fat til 84,5 dollar. Mens metallprisene fikk seg et løft på Kinas gjenåpning, var matvareprisene relativt flate i januar.